I innslaget fra NRK hevder professor Sylfest Lonheim at den
digitale kommunikasjonen på f.eks. Facebook ødelegger den naturlige
kommunikasjonen mellom mennesker. Han mener at det å kommunisere på nettet ikke
er det samme som å være sosial og at det er skummelt at mennesker bruker for
mye tid på nettet.
Ungdommene som blir intervjuet i reportasjen er av en
helt annen oppfatning. De forteller at de bruker mye tid på sosiale medier, men
det betyr ikke at de ikke treffer venner. De bruker Facebook til å komme i
kontakt med hverandre og planlegge møter og arrangementer.
I boken Mediegenerasjonen kan vi lese om hva barn og unges bruk av medier
gjør med deres sosiale liv. En norsk undersøkelse fra 2001 tyder på at barn og
ungdom ofte sitter sammen og leker seg med spill og chat, samtidig som de prater
og har et sosialt felleskap.
Forfatterne har heller ikke funnet materiale som gir
grunnlag for å tro at storforbrukere av digitale medier har mindre kontakt med
venner enn andre. De mener det generelt er det motsatte. I undersøkelsen ”Ungdoms digitale hverdag” fra 2004 fant
forskerne at de mest sosiale var storforbrukere av chatting, mobiltelefon og
TV-spill.
Ut i fra hva jeg har lest og erfart tror jeg ikke at den
digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlig. Ved hjelp at sosiale medier
kan vi holde kontakten med familie og venner.
Dette gjør det lettere å møtes for å ha naturlig kommunikasjon. Elevene
mine forteller at de møtes etter skoletid for å sitte sammen for å spille spill
og chatte. Dette stemmer godt med undersøkelsen fra 2001. Men jeg er enig med Professor Lonheim at det
ikke er bra at folk bruker all sin tid på nettet.
Alt med måte!
Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Samlaget,
Oslo.
Hei. Ja, dette synes jeg er en arena som kan virke litt vanskelig. Det å chatte på nettet er jo ikke det samme som å kommunisere fysisk, men som du sier, alt med måte. Man må bare passe på at det ikke blir for mye nettprat i forhold til den fysiske kommunikasjonen. Det tror jeg er svært negativt, og kan føre til økt ensomhet.
SvarSlettHei Marit
SvarSlettJeg må si meg enig med deg i at jeg ikke tror den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlige, men at den kan være med på å bidra til at elever møtes på ettermiddagen. Det er veldig enkelt for elevene å bruke digital kommunikasjon for å bli enige om de skal besøke hverandre eller møtes et annet sted. Du sier også at elevene dine møtes etter skolen for å sitte sammen å spille eller chatte. Jeg mener at når elevene møtes på fritiden bør de gjøre andre ting sammen enn å benytte seg av digital kommunikasjon. Selvsagt er det greit en gang innimellom, men det bør ikke være hovedårsaken til at de møtes. Jeg ser ikke den helt store forskjellen på å sitte sammen å spille eller å spille hver for seg. Kommunikasjonen vil jo være den samme, nemlig gjennom spill. Jeg mener det er viktig at barn og unge i dag blir pushet mer til å være aktive og ute i frisk luft. De har ikke godt av å sitte inne i ro hele tiden. I løpet av en skoledag sitter de veldig mye i ro, de bør derfor bevege seg litt når de kommer hjem. Det jeg vil frem til er at jeg mener digital kommunikasjon er positivt til en viss grad. Dersom man bruker den med måte, samtidig som man tar vare på et liv med mye bevegelse og frisk luft.