søndag 5. februar 2012

Tilpasset opplæring og bruk av digitale læringsressurser


 I opplæringsloven § 1-3 står at alle elever har rett til individuelt tilpasset opplæring. Det betyr at læreren skal se den enkelte elev i en klasse og gi alle elevene et undervisningsopplegg som fremmer deres læring. I en klasse vil det alltid være forskjell på hvor mye hver elev vil få av kunnskap ved å gjøre de samme oppgavene. Det er derfor nødvendig å variere undervisningsmetoder for å nå frem til alle. Det innbærer at læreren må lage opplegg for elever på alle nivåer, også de sterke.

Særskilt tilrettelagt opplæring blir omtalt i opplæringsloven § 5-1. Her står det at elever som ikke har eller ikke kan får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett til spesialundervisning. Dette er elever med spesielle behov som har fått en sakkyndig vurdering. Disse elevene har en individuell undervisningsplan (IOP) med tilrettelagte mål.

Som kontaktlærer i en tredjeklasse jobber jeg for å gi elevene mine utfordringer og best mulig tilpasset opplæring. Jeg bruker IKT i de fleste fag. Med smartboard i klasserommet er det lett å ta i bruk pedagogiske programmer, se på nettsider og filmer som er knyttet til de ulike temaene vi jobber med. Mange av programmene jeg bruker henter jeg fra nettportalen Moava: Del og Lær



I matematikk bruker vi læreverket Multi. På deres nettsider finnes det nivådelte oppgaver knyttet til de forskjellige temaene. Disse sidene er tilgjengelig for alle. På min skole har vi i tillegg betalt lisens for å få tilgang på de smarte tavlene. Her er alle sidene i elevboka, dette gjør det enkelt å gå gjennom oppgavene med elevene. Til hvert tema er det en samtaleside med spørsmål og konkretiseringsverktøy som passer til. Dette kan være penger, interaktive tallinjer, klokker og geometriske figurer. Konkretiseringsmaterialet hjelper elevene med å forstå oppgavene ved at de får dem forklart og vist på ulike måter.

I norsk får elevene lesebøker tilpasset deres lesenivå. De av dem som sliter med å lese får tilbud om å delta på Regnbuelesning. Her er et av elementene at elevene skal lytte til teksten i en bok på en lydfil før de leser boken selv. Les mer om dette undervisningsopplegget i ellenda sin blogg

Det å skrive tekster på pc kan også være tilpasset opplæring. Jeg har erfaring med at elever med motoriske vansker har stor utbytte av å skrive på pc. Det går lettere å skrive og elevene trenger ikke å bruke tid og krefter på utformingen av bokstavene.

Mange av nettsidene knyttet til lærerverk har differensierte oppgaver. Dette gjør at det er forholdsvis lett å gi elevene tilpassede oppgaver når de jobber på PC. For meg gir bruk av pedagogiske programmer merverdi til undervisningen. Elevene liker å jobbe med det og for de fleste fremmer det også den faglige utvikling.  

Opplæringsloven (2008) hentet 05.04.12 

6 kommentarer:

  1. Hei Marit

    Du har et veldig godt poeng med det du sier om skriving av enkle tekster på pc for elever med motoriske vansker. Det finnes jo programmer som leser hva man har skrevet, så dette vil jo være et fantastisk verktøy både for elever i begynneropplæringen og for mine elever på voksenopplæringen, som er analfabeter.

    Smartboard er et godt verktøy i opplæringen, jeg finner mye inspirasjon på smartskole.no. Der ligger det blant annet ute smart-ressurser til matematikkbøkene som heter Abakus.

    *Birgitte*

    SvarSlett
  2. Det var en glede å lese innlegget ditt å se at de sterke elevene endelig var nevnt. Dette var noe jeg savnet i forelesningen om tilpasset opplæring. Skolene i dag er flinke til å tenke på de elevene som trenger litt ekstra hjelp og støtte for å nå målene i de enkelte fag, men jeg synes ofte det er for lite fokus på de elevene som ikke får nok utfordringer i løpet av skolehverdagen. Disse elevene er nok færre enn den førstnevnte gruppen. På skolen jeg jobber er det opprettet grupper i matematikk og norsk for de elevene som trenger litt ekstra hjelp. Det tilbys ingen tilsvarende hjelp for de elevene som synes det som skjer i klasserommet er for enkelt. Ja, vi kan gi disse elevene vanskeligere oppgaver, men ettersom det er for få voksne i klasserommet er det ikke mulig å følge disse elevene opp slik de fortjener og har krav på. Å bare gi disse elevene vanskeligere oppgaver er ikke på langt nær nok - vi kan ikke forvente at elevene skal forstå alt selv, så en forklaring og diskusjon rundt oppgavene er nødvendig. Å bare løse oppgaver vil dessuten bli altfor ensidig, og dermed bidra til at læringen kan bli kjedelig. Kanskje eleven føler det som en straff å ligge over gjennomsnittet?

    Dette var bare et hjertesukk for en gruppe elever jeg ofte føler blir glemt i dagens skole.

    SvarSlett
  3. Jeg ble rett og slett glad når jeg leste innlegget ditt om hvordan du tilrettelegger for tilpasset opplæring i klassen din, og sånne som deg skulle jeg likt å sett mange av i den norske skolen. Spesielt er det enkelte ord som klinger som musikk i mine ører. Variasjon, utfordringer, samtaler og konkretisering. Når jeg så kobler dette opp mot Howard Gardener sin modell som forteller oss at vi lærer på ulike måter, ser jeg at du tar hensyn til disse åtte intelligensene som han omhandler. Om dette er bevisst eller om det er et resultat av at pedagogikken er implementert i din tanke- og væremåte hadde vært interessant å få svar på. Samtidig som du ivaretar ulike læringstyper, ivaretar du også både de svake og de sterke i tilpassingen, og det er jo det som er hele poenget med opplæringsloven §1-3. Tilpassingen skal gjelde alle, mens spesialundervisning blir i følge Bachmann & Haug (2006, s. 63) ansett som en måte å sikre den tilpassa opplæringen.

    For å lese mer om Gardener kan du følge denne linken: http://www.howardgardner.com/MI/mi.html
    _____________________________________________________________________
    Bachmann, K., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. (Høgskulen i Volda/Møreforskning Volda Forskningsrapport nr. 62). Volda: Høgskulen/Møreforskning. Hentet 03. februar 2012 fra: http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pdf

    SvarSlett
  4. Jeg opplever dette som et positivt hverdagsbilde i en velfungerende enhet. Jeg holder meg til et kort innlegg om det at fungere som individ i et fellesskap. Den tilpasset opplæring skal fremme individets læringsmiljø, og i mine øyne skape en sterk tro på egne kvaliteter, selv om de må gå andre veie en flertallet. Individet vil alltid måle seg med andre,men blir kanskje lidt kulere når de bruker et super spennende digitalt verktøy. Det digitale verktøy skal hjelpe i faget, men gir kanskje også en positiv sosial effekt. Vi vil gjerne bruke det rette middel for å sikre den tilpasset opplæring, og vor store oppgave er også å "neutralisere" forskjelligheten blant elevene, slik vi oppleves "normale" uansett læringsmiljø.!!

    SvarSlett
  5. Dette var veldig konkret og jeg kunne se for meg en vanlig skolehverdag hos deg:-) Innlegget ditt sier meg noe om at du arbeider på en skole som tilrettelegger for bruk av digitale ressurser og at du er en lærer med over gjennomsnittlig kompetanse innen IKT. Dette understøttes også i boka til Karlsen og Wølner hvor de tar opp hvor viktig det er hvordan lærere bruker tilgjengelig teknologi og at ulike dataprogrammer for å kunne tilpasse undervisningen (Karlsen og Wølner, 2006). Som du selv nevner er det ofte varierende vanskelighetsgrad og muligheter for å få presentert lærestoffet på ulik måte i pedagogisk programvare. Dette tar jo også hensyn til at elever lærer på forskjellige måter, jmf Gardener.

    SvarSlett
  6. Dette var veldig fint å lese. Synes du gjør en flott jobb med din tredje klasse, og ikke minst at du nevner de sterke elevene også. De blir ofte "glemt" litt , og de har faktisk like krav til tilpasset opplæring som de som sliter faglig. Å ha smartboard i klasserommet er en stor fordel, klart enklere å få til ting da.På vår skole har vi akkurat fått innstallert tavlene, men alt er ikke klart enda, men foreløpig får vi i det minste brukt dem til prosjektor bruk.Karlsen og Wølner tar jo også opp dette i sin bok og understreker at vi skal ta i bruk digital teknologi for å tilpasse undervisningen." Vi vet at mange barn og unge opplever data som spennende og motiverende. Mange dataprogrammer bruker spillmetaforen i sine oppgaver, og det kan være noe av årsaken. Teknologien spiller på det uforutsigbare som kan skape nysgjerrighet."(Karlsen og Wølner 2006, s 189) Den femte grunnleggende ferdighet)
    ----------------------------------------------------------
    Kilde:
    Karlsen og Wølner. 2006,Den femte grunnleggende ferdighet oslo:GYldendal forlag

    SvarSlett