Bakgrunnen for samskriving er det sosiokulturelle synet på læring. Læringen skjer først og fremst gjennom samhandling og deltakelse i et læringsfelleskap. Læring sammen er mer engasjerende og effektivt enn å lære alene. Vygotskys ide om den nærmeste utviklingssonen er sentral. Det bygges et stillas/ støtteapparat rundt eleven. Ved å være aktive i læringsprosessen greier eleven etter hvert seg selv. Meninger og kunnskap dannes ut i fra medelevenes respons og reaksjoner (Karlsen og Wølner 2006).
Ved samskriving får elevene ikke bare ansvar for sin egen læring. Ved å delta i et læringsfelleskap har de også ansvar for å bidra til medelevenes læring og utvikling.
For å ha best mulig utbytte av elev-elev vurderingen må det være et godt læringsmiljø. Det må være trygt å vise fram det de har skrevet. De må kunne ta i mot konstruktiv kritikk, og kunne gi hverandre ærlige tilbakemeldinger uten å være redd for å såre.
Før elevene starter med skrivingen er det viktig at de har noen kjente kriterier de må jobbe etter. For småskolen kan de være stor forbokstav og punktum, bruk av adjektiv, sjangertrekk. Ved hjelp av kriteriene vet elevene hva de skal vurdere og hvordan de hjelpe hverandre frem til et godt resultat.
