Kommentar til Ellenda sitt innlegg om tankekart

Her har jeg skrevet en kommentar til Ellen sitt tankekart om LESELOS. Jeg syntes det ble oversiktlig og systematisk. Når jeg leste dette kartet fikk jeg frisket opp kunnskapen jeg hadde etter å ha vært på kurs i dette kartleggingsverktøyet for en tid tilbake. 

http://ellendah.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327854757349#c5049888314605908828

Tankekart

Jeg lager ofte tankekart sammen med elevene mine på 3.trinn. Før elevene skal skrive en historie lager vi først et felles tankekart med ideer til hva de kan skrive om. Etterpå lager de et eget for sin historie. Frem til nå har jeg laget tankekartet på tavla selv om vi har smartboard i klasserommet. Etter denne leksjonen kommer jeg til å ta i bruk digitale tankekart. 
Fordelen er at digitale kart kan lagres og tas frem igjen neste gang vi jobber med samme tema. 

På skolen jeg arbeider har elevene tilgang på tankeverktøyet FreeMind. Denne uken prøvde jeg det ut for første gang sammen med elevene. Det gikk fint for meg å sette meg inn i det, men det krever nok en del øvelse før elevene kan bruke det på egenhånd. Resultatet lagret vi på elevenes fellesområde. 

Jeg har også prøvd programmene Mindomo og XMind. De siste ukene har vi jobbet med eventyr i norsk og lært om kroppen i NSM. Kartet på XMind har tema kroppen. Jeg planlegger å lage et felles tankekart for å oppsummere hva elevene har lært om tema. På Mindomo har jeg laget et kart med de samme punktene om eventyr som jeg lagde sammen med elevene.

Her er resultatet: 

http://www.xmind.net/share/Maritle/the-body-1/

http://www.mindomo.com/view.htm?m=f80a9eaa56ec4384a2862dadbb2777a1

Kommentar til Birgittes innlegg om nettsamfunn

Her har jeg skrevet en kommentar til det Birgitte har skrevet om at nettsamfunnene Facebook og Twitter kan være avhengighetsskapende.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn.html

Sosial web 2

Gruppe 1 har vurdert nettsamfunnene Del & Bruk, Facebook og Wikispaces. Her er linken til gruppewikien

http://sosial-web.wikispaces.com/

Kommentar til Carina sin gruppewiki
Jeg har skrevet en kommentar til Carina sin gruppes wiki. De har bl.a skrevet om nettstedet Flickr som jeg viste lite om. Du kan lese kommentaren her

Sosial web

Begrepene ”prosument” og ”produser” viser til at de sosiale mediene er et sted på internett der alle brukerne kan være med å produsere innhold, dele og hente informasjon. 

Eksempler på slike nettsteder er Youtube, Wikipedia, Flickr, MySpace og Facebook.

Har sosiale nettverk en plass i skolen?

De fleste norske ungdommer er medlemmer av et sosialt nettverk og bruker dem mye på fritiden. Dette er noe skolen bør ta hensyn til. Jeg ser på nettesteder som Wikipedia og Youtube som gode verktøy å bruke i undervisningen. Vi som arbeider i skolen må være med å gjøre barn og unge rustet til å ta bruke alle mulighetene dette gir dem på en fornuftig måte.

Som lærer på 1.-4 trinn mener jeg at vi sammen med foreldrene tidlig må lære elevene god  nettvett. Flere av mine elever på 3.trinn har erfaring med bruk av sosiale medier. De hører musikk på Youtube, chatter og spiller spill på Moviestarplanet. Som ”nye” brukere trenger de yngste skoleelevene hjelp og veiledning både fra foreldre og lærere.

Fordeler og ulemper ved bruk av sosiale nettverk

Øvingsoppgaven til denne leksjonen var å melde seg inn i tre ulike sosiale nettverk.

Del og bruk er ”Et nettverk for lærere og pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.” (d & b, 2012). Dette er en ressurs for lærere for å integrere og bruke IKT i skolen. Her kan man blogge, chatte, dele filer, melde seg inn i interessegrupper og diskutere aktuelle problemstillinger.

Det største sosiale nettverket jeg er medlem av er Facebook.  Dette et lukket nettverk der du selv kan bestemme hvem som skal ha tilgang til din profil. Her kan man holde kontakt med venner og familie ved å lese deres oppdateringer, chatte, se på bilder og videoer. Her kan man også dele linker til for. eks. nettsider eller avisartikler man vil andre skal lese. Facebook kan også brukes til å spille spill og å hente ut informasjon om konserter, debatter og politiske møter. Det er blitt vanlig at bedrifter, organisasjoner og offentlige etater som for eks. politiet har egne sider på nettstedet der man kan få og gi informasjon.  Man kan danne interessegruppe og jobbe for en sak som f. eks å organisere møter demonstrasjoner.

Det tredje nettverket jeg har blitt medlem av er Twitter. Her kan brukerne sende og lese andres oppdateringer. Får å motta oppdateringer kan abonnere de profiler man ønsker å følge.  Her kan brukerne legge ut og finne tips, lenker, kommentarer og meninger. Twitter blir brukt bl.a. av brukt politikere og andre samfunnsengasjerte til å legge ut kommentarer til aktuelle saker i media. Aviser som Aftenposten og VG trykker ofte uttalelser hentet fra Twitter.

Fordeler:

-       Holde kontakt med venner og chatte om for eks. skolearbeid

-       Være medlem av interessegrupper  

-       Man kan dele lenker og gi hverandre tips om gode nettsteder

-       Legge ut egne arbeider, bilder og videoer.

-       Skrive blogger om aktuelle problemstillinger

-       Finne og dele informasjon

Ulemper:

-       Nettverken kan brukes som arena for digital mobbing

-       Noen kan stenges ute, får ikke bli venn på for eksempel Facebook.

-       Lett å legge ut bilder og videoer av andre uten tillatelse.

-     

Hensyn

Øvingsoppgave 1.

På skolen der jeg arbeider, må foreldrene skrive under en erklæring hvor de gir skolen tillatelse til å publisere bilder av barna i trykte publikasjoner og på internett. Dette må vi ta hensyn til hvis vi skal legge ut klassebilder på nettet. Er det en elev som reserverer seg, kan bildene ikke legges ut. Vi må også ha tillatelse fra fotografen dersom bildene skal brukes på nettet (på grunn av opphavsretten).

Når det gjelder barn i forskjellige aktiviteter, som lek og undervisningssituasjoner, er det andre regler som gjelder. I følge Åndsverkloven § 45c kan skolen publisere bilder uten spesiell tillatelse dersom de går inn under følgende beskrivelser:

• avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
• avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
•  bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse.

Selv om dette står i lovverket prøver vi alltid å unngå at elever som har reservert seg, kommer med på slike bilder. Vi sletter alltid enkeltbilder dersom foreldrene ønsker det.

På min skoles nettside har alle trinnene egne sider hvor vi legger ut lekseplaner, bilder og annen informasjon. Denne trinnsiden har et eget passord slik at det er bare barna, foreldrene og skolens ansatte som har tilgang til sidene.

Øvingsoppgave 2.

Dette er et situasjonsbilde som viser barn i lek. Vi kan ikke se barnas ansikter. Barna er derfor vanskelig å identifisere.

Datatilsynet sier i sin artikkel Bilder på nett at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede, så lenge bildene er harmløse og på ingen måte krenkende. Hvis det var jeg som hadde tatt bildet kunne jeg ha publisert det enten jeg var forelder eller lærer.

---

http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

http://www.haslumskole.no/index.php?pageID=52&page=Skjemaer

Regneark

Som kontaktlærer på 3.trinn har jeg klassen min i alle fag. Til nå har jeg hatt liten erfaring og kunnskap med bruk av regneark. Etter å ha leste ukens leksjon om regneark har jeg fått noen ideer til hvordan jeg kan jobbe med det i flere fag bl.a. matematikk, naturfag, samfunnsfag og norsk.

I matematikk har vi i høst arbeidet å samle og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. Her ville det vært relevant å ta i bruke regneark.

I naturfag har elevene lært å gjøre enkle undersøkelser. Kunnskapsløftet sier at elevene etter 4.trinn skal kunne innhente og systematisere data og presentere data med og uten digitale hjelpemidler [1]. Regneark vil her være et godt hjelpemiddel for å presentere undersøkelsene.

Tidslinjer i Excel kan brukes i flere fag bl.a. samfunnsfag for å vise utvikling og gi tidsperspektiv. 

I norsk kan vi bruke regneark til å vise for. eks. hvor mange bøker fra biblioteket hver elev har lest.

Hver høst har vi på skolen en innsamlingsaksjon. Klassene har da bl.a. loppemarked, selger kaker og popkorn. Her vil regneark kunne være nyttig for å regne sammen og se hvor mye hvert trinn har samlet inn. Her vil vi også kunne legge inn tidligere resultater og se utviklingen ved hjelp av et diagram.

Elevene trenger ikke til å begynne med å lage egne regneark, men klassen og lærer kan gjøre det sammen på Smartboard. På denne måten vil elevene få tidlig kjenneskap til programmet og vil se hvilke muligheter det har.

---

[1] Kunnskapsløftet, fag og lærerplaner i grunnskolen (2008) Pedlex, Norsk skoleinformasjon