Hensyn

Øvingsoppgave 1.

På skolen der jeg arbeider, må foreldrene skrive under en erklæring hvor de gir skolen tillatelse til å publisere bilder av barna i trykte publikasjoner og på internett. Dette må vi ta hensyn til hvis vi skal legge ut klassebilder på nettet. Er det en elev som reserverer seg, kan bildene ikke legges ut. Vi må også ha tillatelse fra fotografen dersom bildene skal brukes på nettet (på grunn av opphavsretten).

Når det gjelder barn i forskjellige aktiviteter, som lek og undervisningssituasjoner, er det andre regler som gjelder. I følge Åndsverkloven § 45c kan skolen publisere bilder uten spesiell tillatelse dersom de går inn under følgende beskrivelser:

• avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
• avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
•  bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse.

Selv om dette står i lovverket prøver vi alltid å unngå at elever som har reservert seg, kommer med på slike bilder. Vi sletter alltid enkeltbilder dersom foreldrene ønsker det.

På min skoles nettside har alle trinnene egne sider hvor vi legger ut lekseplaner, bilder og annen informasjon. Denne trinnsiden har et eget passord slik at det er bare barna, foreldrene og skolens ansatte som har tilgang til sidene.

Øvingsoppgave 2.

Dette er et situasjonsbilde som viser barn i lek. Vi kan ikke se barnas ansikter. Barna er derfor vanskelig å identifisere.

Datatilsynet sier i sin artikkel Bilder på nett at situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede, så lenge bildene er harmløse og på ingen måte krenkende. Hvis det var jeg som hadde tatt bildet kunne jeg ha publisert det enten jeg var forelder eller lærer.

---

http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

http://www.haslumskole.no/index.php?pageID=52&page=Skjemaer

Regneark

Som kontaktlærer på 3.trinn har jeg klassen min i alle fag. Til nå har jeg hatt liten erfaring og kunnskap med bruk av regneark. Etter å ha leste ukens leksjon om regneark har jeg fått noen ideer til hvordan jeg kan jobbe med det i flere fag bl.a. matematikk, naturfag, samfunnsfag og norsk.

I matematikk har vi i høst arbeidet å samle og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. Her ville det vært relevant å ta i bruke regneark.

I naturfag har elevene lært å gjøre enkle undersøkelser. Kunnskapsløftet sier at elevene etter 4.trinn skal kunne innhente og systematisere data og presentere data med og uten digitale hjelpemidler [1]. Regneark vil her være et godt hjelpemiddel for å presentere undersøkelsene.

Tidslinjer i Excel kan brukes i flere fag bl.a. samfunnsfag for å vise utvikling og gi tidsperspektiv. 

I norsk kan vi bruke regneark til å vise for. eks. hvor mange bøker fra biblioteket hver elev har lest.

Hver høst har vi på skolen en innsamlingsaksjon. Klassene har da bl.a. loppemarked, selger kaker og popkorn. Her vil regneark kunne være nyttig for å regne sammen og se hvor mye hvert trinn har samlet inn. Her vil vi også kunne legge inn tidligere resultater og se utviklingen ved hjelp av et diagram.

Elevene trenger ikke til å begynne med å lage egne regneark, men klassen og lærer kan gjøre det sammen på Smartboard. På denne måten vil elevene få tidlig kjenneskap til programmet og vil se hvilke muligheter det har.

---

[1] Kunnskapsløftet, fag og lærerplaner i grunnskolen (2008) Pedlex, Norsk skoleinformasjon

Eksempel på film med lyd

From Filmer

Her min lille film med lyd. Trykk på bildet for å se og høre filmen.

Filmen er laget i Picasa og lyden er innspilt i Audacity. 

Bildefortelling

Jeg laget min bildefortelling med fotografier jeg tok på fottur i Aurlandsdalen sommeren 2010. Motivet på de fleste av bildene er vakker natur. I fortellingen har jeg forsøkt å få frem at ruta gikk gjennom et naturskjønt område. Flere steder gikk stien på steder som var så bratte at vi måtte holde oss fast i tau for å være trygge. Underveis så vi flere steder rester etter steinras.

Det var moro og inspirerende å arbeide med filmen. Instruksjonfilmen på fronter var et godt hjelpemiddel. Jeg så den et par ganger før jeg satte i gang Jeg lagde filmpresentasjonen ved hjelp av Picasa og redigerte bildene i Picnik.

Da dette skulle være en film for å lære å bruke vektøyet, valgte jeg å bruke flere effekter enn jeg ville gjort hvis filmen skulle vises for familie og venner. Jeg prøvde derfor mange av de mulighetene jeg fant på Picasa og Picnik. Jeg endret farger, brukte forskjellige rammer, la tekst på bildene og lagde en enkel kollasj. Jeg valgte ikke å bruke å bruke klistremerker da dette ikke passet inn i denne sammenhengen. Men jeg ser at det kan være fint til å lage invitasjoner til fest, bryllup og lignende.

Da filmen var ferdig oppdaget jeg at det ble mørke rammer rundt noen av bildene. Dette var ikke planlagt. Det gjaldt særlig bildene med stående format. Siden jeg ellers var fornøyd med filmen, valgte jeg og ikke å gjøre noe med det. Neste gang jeg lager film kommer jeg til å ta hensyn til dette når jeg velger formatet på bildene jeg skal bruke

Jeg fant også musikk som passet til filmen. Dette fungerte veldig bra under redigeringen, men da filmen ble ferdig viste det seg at musikken skurret. Jeg prøvde å importere musikken flere ganger til programmet uten at det hjalp. Filmen ble derfor uten lyd.

Jeg ser mange muligheter for å bruke dette verktøyet i min hverdag som lærer på 3.trinn. I læreplanen i norsk for 3.- 4.trinn står det at elevene skal lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Elevene kan da for eks. lage eventyrfilm ved hjelp av Playmo, Lego, plastelina og tegninger.

Senere i høst skal vi på mitt trinn ha en storyline om steinalderen. Her kan gruppene ta bilder og presentere sin ”familie”. Elevene og jeg kan lage filmene sammen ved å bruke Smartboard. Jeg kan redigere filmen og elevene kommer med innspill og være med på å bestemme hvilke bilder og effekter som skal brukes. Kunnskapsløftet sier at i samfunnsfag på 1.- 4.trinn skal elevene bl.a. produsere materiale som kan publiseres. Filmene fra storylinen kan derfor legges ut på skolens nettside.
Klikk på bildet for å se filmen!

From Filmer

Digitale bilder- plassering av motiv

Her har jeg plassert motivet mitt midt på bildet. Jeg har valgt en nøytral lys bakgrunn for å fremheve figuren.

Her er motivet plassert på høyre side i etter tredjedelsreglen med samme bakgrunn..

Her har bildet fått et kvadratisk format. Motivet får større fokus fordi det fyller bildet bedre enn på de to ovenfor. Av den grunn likte jeg dette bildet best. 

Her prøvde jeg forskjellige bakgrunner for å å se hvordan det påvirket motivet. Jeg synes motivet kom best frem på bildet med blå bakgrunn. På det andre bildet ble bakgrunnen for urolig og skinnende. Her står figuren midt på bildet.

Bildet jeg liker best er et redigert og beskåret bilde hvor motivet er plassert på midten. Jeg redigert bildet i Picnik. Bildet er beskåret slik at figuren fyller mye av bildet.  Jeg valgt også å gjøre fargen på bakgrunnen varmere.  Denne fargen passer til figuren og gir mer harmoni i bildet. Skyggene rundt figuren er med på å ramme inn motivet. 

Vurdering av foto

                                                           Foto: Tallent Show`fotostream

                                                 

Fotografiet er hentet fra http://www.flickr.com/.   Dette nettstedet har mange bilder man lovlig kan kopiere og bruke i egne tekster og oppgaver.

Det sentrale motivet i bildet er de gule høstbladene. Bildet er tatt i fugleperspektiv. Vi ser ned på bladene som ligger på en ”skål” med vann. Denne mørke flaten er en kontrast til bladets høstfarger og er med på å fremheve og ramme inn motivet.
Hovedmotivet er skarpt og viser mange detaljer. Den litt uskarpe bakgrunnen med de grønne bladene er også med på å fremheve motivet og gi det liv og dybde. 

Bildet gir en god stemning av høst. De gule bladene og vannet er med på å forsterke følelsen av en våt høstdag.

Samskriving - et verktøy for elev - elev vurdering

Bakgrunnen for samskriving er det sosiokulturelle synet på læring. Læringen skjer først og fremst gjennom samhandling og deltakelse i et læringsfelleskap. Læring sammen er mer engasjerende og effektivt enn å lære alene. Vygotskys ide om den nærmeste utviklingssonen er sentral. Det bygges et stillas/ støtteapparat rundt eleven. Ved å være aktive i læringsprosessen greier eleven etter hvert seg selv. Meninger og kunnskap dannes ut i fra medelevenes respons og reaksjoner (Karlsen og Wølner 2006).

Ved samskriving får elevene ikke bare ansvar for sin egen læring. Ved å delta i et læringsfelleskap har de også ansvar for å bidra til medelevenes læring og utvikling. 

For å ha best mulig utbytte av elev-elev vurderingen må det være et godt læringsmiljø. Det må være trygt å vise fram det de har skrevet. De må kunne ta i mot konstruktiv kritikk, og kunne gi hverandre ærlige tilbakemeldinger uten å være redd for å såre.

Før elevene starter med skrivingen er det viktig at de har noen kjente kriterier de må jobbe etter. For småskolen kan de være stor forbokstav og punktum, bruk av adjektiv, sjangertrekk. Ved hjelp av kriteriene vet elevene hva de skal vurdere og hvordan de hjelpe hverandre frem til et godt resultat.

Kopiering og plagiat- hvordan kan dette forbygges?

Som lærer på småskolen har jeg forholdsvis liten erfaring med kopiering og plagiat av digitale tekster. Elevene på min skole pleier å ha en særoppgave mot sluttene av 4.trinn. Her skal de skrive om et selvvalgt tema. I forbindelse med denne oppgaven vil det naturlig å ta opp problemstillingen med elevene.

Det er viktig at gi elevene god holdninger tidlig. Vi må lære dem at det faktisk ikke er lov å hente tekster og bilder fra nettet uten å oppgi kilder. Det finnes en opplysningsfilm om tema elevene kan se før de begynner http://blip.tv/wwwlektormelbyno/å-dele-det-man-skaper-2658837. Filmen forklarer på en forholdsvis enkel måte om opphavsrett og hvordan man kan bruke andres bilder og tekster. På nettstedet http://moava.org/ finnes linker til steder hvor elevene kan finne bilder, musikk, lydeffekter og videoer. Dette kan brukes gratis, men eleven blir opplyst om at de må oppgi hvor de har hentet stoffet fra.

Bruk av Digitale læringsressurser

Jeg har etter hvert fått litt erfaring i bruk av digitale læringsressurser i småskolen. Etter at jeg fikk smartboard i klasserommet bruker jeg det nesten daglig. Jeg har tilegg seks maskiner elevene kan benytte. Mange av ressursene jeg bruker er knyttet til læreverk.

I matematikk bruker vi læreverket Multi som har eget program for smarte tavler http://web2.gyldendal.no/multi/. Til hvert tema finnes det samtalebilder, oppgaver og konkreter som penger og tallinjer. Fordelen med disse programmene at elevene har felles fokus. Vi kan samtale og forklare ut i fra bildene. Det gir hjelp til å visualisere og elevene kan selv bidra. Til læreverket er det også egne nettoppgaver der elevene kan øve på ferdigheter på egen elevmaskin.

For å øve opp skriveferdighetene ved hjelp av IKT kan nettsiden God i ord http://bibben.samlaget.no/om-bibben/index.php være er et hjelpemiddel. Elevene får her veiledning og tips til hvordan de kan skrive fortelling, brev, dikt eller en oppskrift. Det legges opp til en enkel digital kommunikasjon ved at elevene kan sende inn det de skriver. Noen av tekstene legges ut på nettsiden. Ved å lese andres tekster kan elevene få lesetrening og inspirasjon til egen skriving.

 For å finne egnede og gode nettsider i alle fag bruker jeg http://moava.org/. Jeg ser etter programmer der elevene kan få oppgaver tilpasset sitt nivå for å gi dem best mulig læringsutbytte.

Hvorfor er det viktig med god mappestruktur?

På min arbeidsplass møter jeg med jevne mellomrom på problemstillingen, hvor er dette dokumentet lagret?

Vi har et lokalnett, med en mappe kalt Aristoteles. Dette området brukes til lagring og ressursdeling for skolens lærere. Det er mange brukere av denne mappen og da er det spesielt viktig med god mappestruktur.

I begynnelsen av et skoleår bruker vi ofte mye tid på å lete frem viktige dokumenter som halvårsplaner, skjema for utviklingssamtaler, lekseplaner, undervisningsopplegg og lignende.  For å få en god mappestruktur må alle filer legges i riktige mapper og med tydelige navn. Navnet må være slik at leseren forstår hva den innholder og laget på riktig måte uten bruk av komma, punktum eller mellomrom. For å få til dette må vi sette av mer tid til å lage en god felles mappestruktur som alle kan og må bruke. Det bør også med jevne mellomrom ”ryddes” opp på skolens fellesområde ved å slette filer som ikke trenger å bevares.

Når alle vet hvor de forskjellige dokumentene skal lagres og hvor vi kan finne dem blir det enklere med ressursdeling og hverdagen vår kan bli lettere.

Oppgave om akademisk oppsett

https://docs.google.com/document/d/1RGwelIe9xgjFjtnRI00wpCKCoQkmCuoqYIcEd6NOiec/edit?hl=no

Her er lenken til oppgaven min om akademisk oppsett

Test nr.2

Testinnlegg

Dette er en test av min nye studieblogg