Kommentar til Nancy sitt innlegg om tenkeverktøy

Nancy har laget en oversikt over pedagogiske programmer i flere fag. Jeg kan tenke meg å prøve ut flere av dem. Du kan se oversikten og kommentaren her

Dataspill

Barn og unges bruk av dataspill  blir ofte fremstilt negativt i mediene. Sintef har gjort en undersøkelse blant over tusen barn i alderen mellom 7- 12 år i Oslo. Denne undersøkelsen avliver myten om at barn blir passive og fete fordi de bruker tid på internett og dataspill.  Forskeren Petter Bae Brandtzæg i Sintef hevder at barn som bruker de nye mediene mye, deltar like aktivt i lek og organiserte aktiviteter som barna som ikke er interessert i mediene. Undersøkelsen viser videre at dataspill, internett, e-post og lignende har blitt en integrert del av barnekulturen.  

Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund mener at spill kan være en del av en sunn oppvekst hvis de har et fornuftig innhold. Men han presiserer at det er viktig at foreldrene setter seg inn i hva barna deres spiller.

Nettstedet Barnetid har beskriver åtte gode grunner til at barna skal få spille dataspill.

1. Mestring

2. Øye-til-hånd- koordinasjon

3. Hjernetrim

4. Utvikling av språkferdigheter

5. Økt kunnskap

6. Skaper bånd

7. Trygg sosialisering

8. Det er moro

Professor Ulvund mener at ulempen med spilling er tidsbruken og at noen av spillene kan være avhengighetsskapende. Han råder derfor foreldre til å følge godt med på barnas spillbruk.

Det at bruk av spill og internett er blitt en del av barnekulturen gjør at skolen må ta det på alvor. Jeg opplever at mange av elevene liker spillpregede pedagogiske programmer med elementer av konkurranse. Det er gøy å mestre!


Kilder: 
http://www.digi.no/103821/avliver-myter-om-barn-og-dataspill
http://www.barnetid.no/article2964861.ece

Kommentar til Bjørg sitt innlegg om informasjonskompetanse

Bjørg har skrevet om hvordan hun vil jobbe med elevenes informasjonskompetanse ved å bruke "All about explorers".  Jeg har kommentert at det det kan bli interessant å vite hvilke opplysninger i teksten som gjør at elevene oppdager at sidene er fake. Les innlegget her 

Kildekritikk

Øvingsoppgaven denne uken skulle man ta utgangspunkt i et av to engelskspråklige nettsteder for å lære elevene om kildekritikk. For elevene på 3.- 4.trinn kan det bli for vanskelig å lese og forstå disse nettsidene. Jeg velger derfor i tillegg å ta med noen andre nettressurser.

Jeg vil starte med å vise elevene en film fra medietilsynets nettsider. Filmen jeg vil vise elevene er fra Charlis nettips . Den handler om kildekritikk. Etter at vi har sett filmen kan vi diskutere innholdet og gi elevene noe tips til hvilke søkemotor og nettsider det kan være lurt å bruke, f. eks. Kvasir jr.

Deretter kan vi gå inn på en av sidene på http://allaboutexplorers.com/. 

F.eks Christopher Columbus. Sammen kan vi gå gjennom innholdet og elevene får vurdere om det som står i teksten er riktig og eventuelt hva som ikke er det. Sidene kan brukes til å bevisstgjøre elevene på at ikke alt de finner på Internett trenger å være sant.

Læreverket vårt i samfunnsfag Gaia har et kapittel som omhandler internett. Her lærer elevene om begreper knyttet til internett og kildekritikk.

Etter at vi har jobbet en periode med kildekritikk kan elevene ta en
nettvett-test.  Her kan elevene sjekke hva de kan om nettvett og kildekritikk.

Som jeg tidligere har skrevet er det viktig at vi lærere er god rollemodeller for elevene. Når vi søker etter informasjon må vi bruker gode søkermotorer og nettressurser. Når elevene skal jobbe med et tema, kan vi legge ut linker til nettsteder på skolens læringsplattform eller opprette et informasjonsnav.

Kommentar til Ellen sitt innlegg om Netvibes

Jeg har skrevet en kommentar til Ellen sitt innlegg. Jeg er enig med henne i at en fagside på It's Learning kan brukes på samme måte som et informasjonsnav for de yngste elevene.
Les innlegget her

Netvibes

Jeg har opprettet et informasjonsnav i Netvibes.

På min Netvibes - konto har jeg lagt inn RSS- strømmen fra de store norske avisene, min lokalavis og fra noen offentlige nettsteder som bl.a. Stortinget, regjeringen og Utdanningsdirektoratet. Jeg har også tatt med en del av mine medstudenters blogger for å følge med på når det blir lagt ut nye innlegg.

Jeg har gjort meg kjent med ”Essensielle småprogrammer” og lagt til notisblokk, været, huskeliste og kalender. Jeg fant en layout med friske farger og hvor det var mulighet for å ha forskjellige farger på nettstedene. Jeg valgte farge for hvert tema, bloggene er grønne og nyhetene gule. Det er med på å gjøre siden oversiktig og fin.

Ved å opprette et informasjonsnav som er tilgjengelig for elevene kan læreren være med å veilede elevene når de skal søke etter informasjon. Læreren kan på forhånd finne frem og se gjennom nettsteder til temaer elevene skal skrive om. 

Her er et skjermkutt av siden:

Kommentar til Ellen sitt innlegg om digital kompetanse/informasjonskompetanse

Ellen skriver systematisk og veldig bra om sammenhengen mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse. Du kan lese kommentaren her

Elevenes informasjonskompetanse

Denne uken har jeg ”forsket” på elevenes informasjonskompetanse.

Elevene mine er den del av det Haugen og Wold (2009) kaller Mediegenerasjonen. De har vokste opp med tilgang til datamaskiner og internett. De bruker maskinene å spille dataspill og lytte til musikk.  En del av dem passer også inn under utrykket ”Google-generasjonen”. Elevene på småskolen har ikke så mye erfaring med å søke etter informasjon, men de fleste nevnte Google og Wikipedia når jeg spurte dem om hvor de kunne gå for å søke. Det som overrasket meg mest var at ingen nevnte biblioteket og bøker når jeg spurte om hvor de kunne finne fagstoff hvis de f.eks. skulle skrive om et dyr. På skolen har de lett tilgang til biblioteket og de har fått opplæring i hvordan de kan finne aktuelle bøker.

På 4.trinn får elevene på min skole en oppgave hvor de skal skrive om et selvvalgt tema. Mange bruker internett når de skal finne fagstoff. Jeg kjenner meg igjen i det Tord Høivik beskriver i sin artikkel. Elevene som skriver oppgaver gjengir ukritisk det første og beste de finner på internett. Han mener derfor at lærerne må legge vekt på mer bruke av læringsarenaer der elevene kan finne egnet stoff. 

For meg betyr denne forskingen at vi tidlig må gi elevene opplæring i hvor de kan finne informasjon og hvordan den kan brukes. Læreplanen i norsk på 3.- 4.trinn sier at elevene skal foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy.

Vi som er lærere må være god forbilder og veiledere. Selv bruker jeg internett i klasserommet og privat hvis jeg trenger informasjon. Jeg forstår derfor godt at mine elever ikke nevner biblioteket når jeg spurte dem hvor de kan finne fagstoff. Vi bruker nettet fordi det er lett tilgjengelig og det går fort. Når jeg søker etter informasjon sammen med elevene mine på småskolen må jeg passe på å bruke nettsteder tilpasset denne aldersgruppen. 

Kvasir jr er et søkersted tilpasset barn. Deres mål er å lære barn å søke på internett i trygge omgivelser. Tjenesten vil være en god veiviser til de beste og meste populære nettsidene for barn når det gjelder underholdning, informasjon og læring. Søkerboks til Kvasir jr. ligger på skolens læringsplattform. 

Kunnskapsløftet, Fag og læreplaner i grunnskolen (2008). Pedlex. Norsk skoleinformasjon. 

Hagen, I og Wold, T (2008): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet, Oslo: Det Norske Samlaget

Ivar John Erdal (2012) Informasjonskompetanse 1, DKL102. Høyskolen i Volda (hentet fra Fronter)

Kommentar til Kristine sin Jing video

Jeg har skrevet om at vi må la barn/elever få lov å prøve ut programmer. På den måten lærer de å bruke dem. 

Kommentaren kan du lese her

Animasjon

Her har jeg laget en liten animasjonfilm. Jeg bruke Windows Live Moviemaker. Musikken hentet jeg fra Incompetech music.

Hvorfor bjørnen er stubbrumpet

Musikken er hentet fra incompetech

Jeg valgte å lage et eventyr som en tegneserie ved hjelp av programmet Windows Live Movie Maker. Jeg brukte dette programmet fordi dette er tilgjengelig for elevene på skolen. Under arbeidet med filmen tenkte jeg hele tiden på om dette er mulig å gjennomføre med elever på småskoletrinnet (1.- 4.trinn).

Læreplanen sier bl.a. at å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Et av hovedområdene i norskfaget er sammensatte tekster. Elevene møter mange typer tekster. De må derfor lære seg å forholde seg til tekster der skrift, lyd og bilder henger sammen.

Jeg har tatt utgangspunkt i to mål i norsk for 3.-4. årstrinn når jeg laget denne filmen:

I skriftlige tekster skal elevene kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakprosa   

I sammensatte tekster skal de kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. 

Da jeg skulle finne et eventyr til filmen var det noen kriterier som var viktige. Det skulle være forholdsvis kort, og det skulle være få personer eller dyr med. Eventyret "Hvorfor bjørnen er stubbrumpet" egnet seg derfor godt til å lage film av.

Jeg begynte med å lage en oversikt (manus) over teksten og bildene som skulle være med.

Jeg valgte samme bakgrunn på alle bildene. Den tegnet jeg på et stort ark. Figurene klippet jeg ut fra bøker og blader. Når jeg tok bildene fant jeg ut at det var viktig med godt lys. Lyset måtte komme fra riktig vinkel for og ikke å gi gjenskinn i bildene. Jeg måtte derfor ta noen av bildene flere ganger før jeg var fornøyd.

Programmet Windows Live Movie maker var enkelt og bra å bruke. Det gikk lett og legge inn bilder, tekst og å redigere. Jeg så gjennom filmen flere ganger og gjorde mange små forandringer. Jeg passet bl.a. på at bildene med mye tekst varte lenger enn bildene med lite. Jeg avsluttet med å legge inn musikk. Den fant jeg på moava. Her er det linker til flere steder hvor du kan finne musikk, lyder, bilder og videoer som kan brukes fritt.

Etter å ha prøvd å lage egen film mener jeg det er mulig å gjøre det samme med elever. Jeg erfarte at det tar litt tid og at det krever god planlegging og oppfølging. Men det var moro og jeg fikk lyst til å prøve det ut sammen med elevene mine. 

Kunnskapsløftet. Fag og læreplaner i grunnskolen (2008) Pedlex. Norsk skoleinformasjon

Hildegunn Otnes (red) (2009) Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget.

Kommentar til Ellenda sitt innlegg om godt læringsutbytte

Jeg har skrevet en kommentar til Ellens innlegg der hun presenterer verktøyet Photopeach. Dette er et program jeg har lyst til å bruke. Det var derfor nyttig å se hennes film.
Innlegget kan du lese her

Bruk av digitale verktøy

Det var inspirerende å se på de forskjellige bloggene til klassetrinnene på Hawes Side Primary School. De bruker bloggene til å fortelle om hva de jobber med, resultater av arbeider, filmer og bilder. 

På mange av sidene er det en Voki. Det er en liten animert filmsnutt hvor en avatar snakker for deg. Her kan du velge en figur og legge inn tekst. Jeg har laget en presentasjon av dette verktøyet (se forrige blogginnlegg). Dette egner seg godt til bruk i småskolen. På Hawes Side brukte de det også på høyere klassetrinn til bl.a. å gi elevene muntlige matematikkoppgaver. Dette er et verktøy jeg er i gang med å prøve ut.

Et annet fint verktøy er Photopeach. Her kan man lage en bildefremvisning med musikk til. Dette kan brukes til å lage en fremvisning fra et arrangement eller et undervisningsopplegg.

Wordle er et program for å lage en ord-sky (grafisk fremstilling) av teksten du skriver inn.  Den kan blant annet brukes til å synliggjøre viktige ord i et nytt tema. 

Laget fra Wordle.net

Jing er et nyttig verktøy jeg har fått prøvd ut i denne leksjonen. Det kan brukes både til å ta bilder av PC- skjermen og til å lage filmer. Jeg hadde tidligere tatt bilder til bloggen.  I denne leksjonen måtte jeg lære hvordan jeg lager film. Det kan være et nyttig verktøy til f.eks. å gi elevene opplæring i bruk av nye programmer. Filmene kan legges it på It’s learning og da kan elevene se filmen flere ganger.   

Digitale verktøy

Jeg har laget en presentasjon av Voki. Her kan man lage snakkende avatarer som kan presenteres på nettet. Verktøyet kan brukes til å gi elevene beskjeder og oppgaver.   

Det er lett å bruke og er en morsom måte å fange elevenes oppmerksomhet på. 

Se presentasjonen her:

http://screencast.com/t/o2FkGyYeq3D

Jeg har også laget et eksempel på hvordan en Voki kan se ut. 

Kommentar til Ellenda sitt innlegg om ungdommer og deres bruk av digitale medier

Her har jeg kommentert Ellens fine "digitale" eventyr. Hun beskriver godt hverdagen til en familie med ungdommer i huset. Hun forteller også historien om en gutt som har brukt mye tid på nettet og som nå har fått glede av sine opparbeide kunnskaper i utdanningen sin.

http://ellendah.blogspot.com/2012/02/et-eventyr-om-ungdommer-og-bruken-av.html?showComment=1329079235473#c2534712111639412178

Ødelegger digital kommunikasjon den naturlige kommunikasjonen?

I innslaget fra NRK hevder professor Sylfest Lonheim at den digitale kommunikasjonen på f.eks. Facebook ødelegger den naturlige kommunikasjonen mellom mennesker. Han mener at det å kommunisere på nettet ikke er det samme som å være sosial og at det er skummelt at mennesker bruker for mye tid på nettet.

Ungdommene som blir intervjuet i reportasjen er av en helt annen oppfatning. De forteller at de bruker mye tid på sosiale medier, men det betyr ikke at de ikke treffer venner. De bruker Facebook til å komme i kontakt med hverandre og planlegge møter og arrangementer.  

I boken Mediegenerasjonen kan vi lese om hva barn og unges bruk av medier gjør med deres sosiale liv. En norsk undersøkelse fra 2001 tyder på at barn og ungdom ofte sitter sammen og leker seg med spill og chat, samtidig som de prater og har et sosialt felleskap.  

Forfatterne har heller ikke funnet materiale som gir grunnlag for å tro at storforbrukere av digitale medier har mindre kontakt med venner enn andre. De mener det generelt er det motsatte. I undersøkelsen ”Ungdoms digitale hverdag” fra 2004 fant forskerne at de mest sosiale var storforbrukere av chatting, mobiltelefon og TV-spill.

Ut i fra hva jeg har lest og erfart tror jeg ikke at den digitale kommunikasjonen ødelegger den naturlig. Ved hjelp at sosiale medier kan vi holde kontakten med familie og venner.  Dette gjør det lettere å møtes for å ha naturlig kommunikasjon. Elevene mine forteller at de møtes etter skoletid for å sitte sammen for å spille spill og chatte. Dette stemmer godt med undersøkelsen fra 2001.  Men jeg er enig med Professor Lonheim at det ikke er bra at folk bruker all sin tid på nettet.

Alt med måte!

Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Samlaget, Oslo.

Kommentar til Birgittes innlegg om IKT og tilpasset opplæring

Her har jeg skrevet en kommentar til det Birgitte har skrevet om nettressurser for tospråklige elever. 


http://birgitkr.blogspot.com/2012/02/ikt-tilpasset-opplring.html?showComment=1328473262530#c3122441592114545615

Tilpasset opplæring og bruk av digitale læringsressurser

 I opplæringsloven § 1-3 står at alle elever har rett til individuelt tilpasset opplæring. Det betyr at læreren skal se den enkelte elev i en klasse og gi alle elevene et undervisningsopplegg som fremmer deres læring. I en klasse vil det alltid være forskjell på hvor mye hver elev vil få av kunnskap ved å gjøre de samme oppgavene. Det er derfor nødvendig å variere undervisningsmetoder for å nå frem til alle. Det innbærer at læreren må lage opplegg for elever på alle nivåer, også de sterke.

Særskilt tilrettelagt opplæring blir omtalt i opplæringsloven § 5-1. Her står det at elever som ikke har eller ikke kan får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett til spesialundervisning. Dette er elever med spesielle behov som har fått en sakkyndig vurdering. Disse elevene har en individuell undervisningsplan (IOP) med tilrettelagte mål.

Som kontaktlærer i en tredjeklasse jobber jeg for å gi elevene mine utfordringer og best mulig tilpasset opplæring. Jeg bruker IKT i de fleste fag. Med smartboard i klasserommet er det lett å ta i bruk pedagogiske programmer, se på nettsider og filmer som er knyttet til de ulike temaene vi jobber med. Mange av programmene jeg bruker henter jeg fra nettportalen Moava: Del og Lær

I matematikk bruker vi læreverket Multi. På deres nettsider finnes det nivådelte oppgaver knyttet til de forskjellige temaene. Disse sidene er tilgjengelig for alle. På min skole har vi i tillegg betalt lisens for å få tilgang på de smarte tavlene. Her er alle sidene i elevboka, dette gjør det enkelt å gå gjennom oppgavene med elevene. Til hvert tema er det en samtaleside med spørsmål og konkretiseringsverktøy som passer til. Dette kan være penger, interaktive tallinjer, klokker og geometriske figurer. Konkretiseringsmaterialet hjelper elevene med å forstå oppgavene ved at de får dem forklart og vist på ulike måter.

I norsk får elevene lesebøker tilpasset deres lesenivå. De av dem som sliter med å lese får tilbud om å delta på Regnbuelesning. Her er et av elementene at elevene skal lytte til teksten i en bok på en lydfil før de leser boken selv. Les mer om dette undervisningsopplegget i ellenda sin blogg

Det å skrive tekster på pc kan også være tilpasset opplæring. Jeg har erfaring med at elever med motoriske vansker har stor utbytte av å skrive på pc. Det går lettere å skrive og elevene trenger ikke å bruke tid og krefter på utformingen av bokstavene.

Mange av nettsidene knyttet til lærerverk har differensierte oppgaver. Dette gjør at det er forholdsvis lett å gi elevene tilpassede oppgaver når de jobber på PC. For meg gir bruk av pedagogiske programmer merverdi til undervisningen. Elevene liker å jobbe med det og for de fleste fremmer det også den faglige utvikling.  

Opplæringsloven (2008) hentet 05.04.12 

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html

Kommentar til Signea sitt innlegg om Tankekart

Her har jeg skrevet en kommetar til Signe om det innholdsrike tankekartet hun har laget. Jeg er enig med henne at tankekart kan være et alternativ til Powerpoint.

http://signea.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327870458259#c8454424945150491653

Kommentar til Ellenda sitt innlegg om tankekart

Her har jeg skrevet en kommentar til Ellen sitt tankekart om LESELOS. Jeg syntes det ble oversiktlig og systematisk. Når jeg leste dette kartet fikk jeg frisket opp kunnskapen jeg hadde etter å ha vært på kurs i dette kartleggingsverktøyet for en tid tilbake. 

http://ellendah.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327854757349#c5049888314605908828

Tankekart

Jeg lager ofte tankekart sammen med elevene mine på 3.trinn. Før elevene skal skrive en historie lager vi først et felles tankekart med ideer til hva de kan skrive om. Etterpå lager de et eget for sin historie. Frem til nå har jeg laget tankekartet på tavla selv om vi har smartboard i klasserommet. Etter denne leksjonen kommer jeg til å ta i bruk digitale tankekart. 
Fordelen er at digitale kart kan lagres og tas frem igjen neste gang vi jobber med samme tema. 

På skolen jeg arbeider har elevene tilgang på tankeverktøyet FreeMind. Denne uken prøvde jeg det ut for første gang sammen med elevene. Det gikk fint for meg å sette meg inn i det, men det krever nok en del øvelse før elevene kan bruke det på egenhånd. Resultatet lagret vi på elevenes fellesområde. 

Jeg har også prøvd programmene Mindomo og XMind. De siste ukene har vi jobbet med eventyr i norsk og lært om kroppen i NSM. Kartet på XMind har tema kroppen. Jeg planlegger å lage et felles tankekart for å oppsummere hva elevene har lært om tema. På Mindomo har jeg laget et kart med de samme punktene om eventyr som jeg lagde sammen med elevene.

Her er resultatet: 

http://www.xmind.net/share/Maritle/the-body-1/

http://www.mindomo.com/view.htm?m=f80a9eaa56ec4384a2862dadbb2777a1

Kommentar til Birgittes innlegg om nettsamfunn

Her har jeg skrevet en kommentar til det Birgitte har skrevet om at nettsamfunnene Facebook og Twitter kan være avhengighetsskapende.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/nettsamfunn.html

Sosial web 2

Gruppe 1 har vurdert nettsamfunnene Del & Bruk, Facebook og Wikispaces. Her er linken til gruppewikien

http://sosial-web.wikispaces.com/

Kommentar til Carina sin gruppewiki
Jeg har skrevet en kommentar til Carina sin gruppes wiki. De har bl.a skrevet om nettstedet Flickr som jeg viste lite om. Du kan lese kommentaren her

Sosial web

Begrepene ”prosument” og ”produser” viser til at de sosiale mediene er et sted på internett der alle brukerne kan være med å produsere innhold, dele og hente informasjon. 

Eksempler på slike nettsteder er Youtube, Wikipedia, Flickr, MySpace og Facebook.

Har sosiale nettverk en plass i skolen?

De fleste norske ungdommer er medlemmer av et sosialt nettverk og bruker dem mye på fritiden. Dette er noe skolen bør ta hensyn til. Jeg ser på nettesteder som Wikipedia og Youtube som gode verktøy å bruke i undervisningen. Vi som arbeider i skolen må være med å gjøre barn og unge rustet til å ta bruke alle mulighetene dette gir dem på en fornuftig måte.

Som lærer på 1.-4 trinn mener jeg at vi sammen med foreldrene tidlig må lære elevene god  nettvett. Flere av mine elever på 3.trinn har erfaring med bruk av sosiale medier. De hører musikk på Youtube, chatter og spiller spill på Moviestarplanet. Som ”nye” brukere trenger de yngste skoleelevene hjelp og veiledning både fra foreldre og lærere.

Fordeler og ulemper ved bruk av sosiale nettverk

Øvingsoppgaven til denne leksjonen var å melde seg inn i tre ulike sosiale nettverk.

Del og bruk er ”Et nettverk for lærere og pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.” (d & b, 2012). Dette er en ressurs for lærere for å integrere og bruke IKT i skolen. Her kan man blogge, chatte, dele filer, melde seg inn i interessegrupper og diskutere aktuelle problemstillinger.

Det største sosiale nettverket jeg er medlem av er Facebook.  Dette et lukket nettverk der du selv kan bestemme hvem som skal ha tilgang til din profil. Her kan man holde kontakt med venner og familie ved å lese deres oppdateringer, chatte, se på bilder og videoer. Her kan man også dele linker til for. eks. nettsider eller avisartikler man vil andre skal lese. Facebook kan også brukes til å spille spill og å hente ut informasjon om konserter, debatter og politiske møter. Det er blitt vanlig at bedrifter, organisasjoner og offentlige etater som for eks. politiet har egne sider på nettstedet der man kan få og gi informasjon.  Man kan danne interessegruppe og jobbe for en sak som f. eks å organisere møter demonstrasjoner.

Det tredje nettverket jeg har blitt medlem av er Twitter. Her kan brukerne sende og lese andres oppdateringer. Får å motta oppdateringer kan abonnere de profiler man ønsker å følge.  Her kan brukerne legge ut og finne tips, lenker, kommentarer og meninger. Twitter blir brukt bl.a. av brukt politikere og andre samfunnsengasjerte til å legge ut kommentarer til aktuelle saker i media. Aviser som Aftenposten og VG trykker ofte uttalelser hentet fra Twitter.

Fordeler:

-       Holde kontakt med venner og chatte om for eks. skolearbeid

-       Være medlem av interessegrupper  

-       Man kan dele lenker og gi hverandre tips om gode nettsteder

-       Legge ut egne arbeider, bilder og videoer.

-       Skrive blogger om aktuelle problemstillinger

-       Finne og dele informasjon

Ulemper:

-       Nettverken kan brukes som arena for digital mobbing

-       Noen kan stenges ute, får ikke bli venn på for eksempel Facebook.

-       Lett å legge ut bilder og videoer av andre uten tillatelse.

-